Tekst Wenche Aale Hægermark Foto Dag Idar Jøsang
Teksten ble opprinnelig publisert i Mathåndverk nr. 1, 2016, redigert av Stine Alm Hersleth, 2024
I Norge brukes geiter stort sett til melkeproduksjon, og kunnskapen om og etterspørselen etter kjekjøtt er fortsatt lav. Mange geitebønder er derfor nødt til å avlive bukkekillinger rett etter kjeing. Dette er trist både med tanke på dyre vern og fra et matsikkerhetsperspektiv. Anne Ragnhild Thomlevold Rønning og Lars Rønning gjør sitt for å endre på praksisen. De tar imot bukkekillinger fra melkegeitebønder og videreforedler kjøttet til fenalår, spekemat og pinnekjøtt.
Suksess med kje
-At valget falt på kjekjøtt, skyldes at søsteren til Lars er geitebonde med 180 melkegeiter, og vi startet med å ta imot bukkekillingene fra henne. Vi lagde spekemat av kjekjøtt, og både vi og våre venner syntes det smakte utrolig godt, forteller Anne Ragnhild.
Anne Ragnhild og Lars hadde begge solide utdannelser og faste jobber da de flyttet til gården og tok over drifta i 2008. Likevel bar de på en drøm om å gjøre noe mer ut av Heidrun gård, og å etablere en egen bedrift.
Viktig nettverk
Etter salgssuksessen på Tynset startet de for fullt planleggingen av bedriften. De tok kontakt med Innovasjon Norge, som ga støtte til ulike faser av etableringen. De deltok på kurs og meldte seg inn i nisjenettverk innen spekemat gjennom Nofima og Kompetansenettverk Lokalmat.
-Gjennom nettverkene ble de kjent med og fikk muligheten til å besøke andre produsenter i Norge. Nettverket har vært utrolig nyttig. Vi har blitt kjent med matprodusenter med lang erfaring, og de deler villig sin kunnskap med oss, sier ekteparet.
Produktutvikling hos pølsemaker
Gjennom Besøksordningen bisto Nofimas pølsemaker, Tom Johannessen, i produktutviklingen med faglige innspill og råd.
-Da vi bestemte oss for å utvikle en middagspølse, var jeg én dag på pølsemakeriet hos Nofima på Ås. Vi fikk hjelp både med oppskriften og prosessen, hvilket gjorde det langt enklere å sette i gang produksjonen av Tynsetpølsa, som er blitt en salgssuksess, sier Anne Ragnhild.
I dag har både Anne Ragnhild og Lars vært fulltidsansatt i Heidrun i flere år. Det har vært nødvendig for å utvikle bedriften, og produktutvikling og markedsarbeid står stadig høyt på prioriteringslista.
Hårete mål
I løpet av et par år er målet en omsetning på 2,5 millioner kroner. I dag produserer de produkter fra omtrent 140 killinger, men for å komme opp i volumene de har satt seg som mål å produsere, trenger de kjøtt fra rundt 600 småfe.
På spørsmål om de anbefaler andre å starte opp som lokalmatprodusent, sva rer de et betinget ja.
-Det er viktig å være glad i å jobbe, ellers går det aldri, avslutter det entusiastiske paret.
GEITEKILLINGER OG GEITEKJØTT
- Det blir født ca 50 000 geitekillinger i Norge hvert år.
- Av disse får ca 17 000 leve opp, ca 13 000 blir omsatt som slakt og ca 20 000 må bøte med livet.
- Geit og kjekjøtt regnes for verdens mest spiste kjøtt og er mildt på smak.
- Geita går ikke hovedsakelig på beite, som sauer, men fore trekker kratt og blader. De er derfor ypperlige ryddere av gjengrodd mark.
- Geita er av de eldste husdyrene i verden.
- Etterspørselen etter kjekjøtt i Norge er økende.
- Vi spiser årlig 100 gram geit/ kjekjøtt, mot 13,2 kg storfe, 3,3 kg lam, 21,3 kg svin, 8,4 kg fjørfe og 1,3 kg viltkjøtt Kilde: Animalia
