«Alle» vet at solbær er sunt, men hvorfor er de det? Og hva er lov å kommunisere om helsefordeler av bær? Dette er det mange, både produsenter og forbrukere, som lurer på. Vi har gjennomgått vitenskapelige forskningsstudier om solbær og helse, samt regelverket for markedsføring av Ribes som sunne produkter, og kan (delvis) gi svar på disse spørsmålene.
TEKST: Kjersti Aaby (NOFIMA), Anita Sønsteby og Anne Linn Hykkerud (NIBIO). Foto: Finn Måge
Teksten var opprinnelig publisert i Norsk Frukt og Bær, nr, 1 2026.
Det er godt dokumentert at Ribes, og særlig solbær, er rike på vitaminer og bioaktive plantestoffer som anthocyaniner, de rød-blå fargestoffene i bær. En rekke vitenskapelige studier har vist potensielle helseeffekter av bærene. Helse er en viktig forbrukertrend, og det er grunn til å tro at økt kunnskap og markedsføring om dette, kan bidra til økt verdi og konsum av Ribes-produkter. Samtidig setter regelverket for ernærings- og helsepåstander tydelige rammer for hva som kan kommuniseres kommersielt.
Som en del av RibesMax-prosjektet (se faktaboks) er det utarbeidet en rapport som systematisk gjennomgår næringsinnholdet i solbær og andre Ribes-arter, gjeldende regelverk for ernærings- og helsepåstander, samt resultater fra forskningen på helseeffekter av solbær. Rapporten er ment som et kunnskapsgrunnlag for produsenter og andre aktører som ønsker forskningsbasert innsikt i hvordan Ribes-produkter kan kommuniseres korrekt og i tråd med regelverket.
Ernærings- og helsepåstander
Ernærings- og helsepåstander er frivillige opplysninger som kan brukes i merkingen og markedsføringen av næringsmidler. En ernæringspåstand gir informasjon om et næringsmiddels innhold av energi, næringsstoffer eller andre stoffer, mens en helsepåstand beskriver hvilken helsemessig gunstig effekt et næringsmiddel eller et stoff har på kroppen. Det er strenge regler for bruk av slike påstander, og regelverket gjelder for all kommersiell kommunikasjon om produktet.
Ifølge regelverket kan solbær markedsføres med ernæringspåstandene «kilde til vitamin C» og «høyt innhold av vitamin C», og hele bær kan omtales som «kostfiberkilde». Utover dette finnes det ingen andre tillatte ernæringspåstander for solbær.
Det er ingen godkjente helsepåstander knyttet til solbær eller innholdsstoffer i solbær, med unntak av vitamin C, som har flere godkjente helsepåstander relatert til blant annet immunforsvar, energiomsetning, nervesystemets normale funksjon og beskyttelse mot oksidativt stress.
RibesMax (2025-2028):
«RibesMax – Innovativ og bærekraftig produksjon av Ribes i hele Norge» er et pågående forsknings- og utviklingsprosjekt som skal styrke norsk produksjon av solbær, stikkelsbær og rips (Ribes-arter). Målet for prosjektet er å utnytte potensialet i produksjonen bedre, redusere avlingstap og gi næringen et løft ved å involvere produsenter, industripartnere og andre aktører. Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for landbruks- og matindustri og med egeninnsats fra dyrkere og bedrifter, og gjennomføres av NIBIO i samarbeid med andre forskningsmiljøer og aktører i næringen.
Forskningsresultater – helseeffekter av solbær
Det er gjort mye forskning på solbær og deres helseeffekter. Resultater fra mange av forskningsstudiene indikerer positiv virkning av både solbær og anthocyaniner. Effekten av bær på hjertehelse er spesielt mye undersøkt, og forskningen viser mange gunstige effekter på risikofaktorer for hjerte-karsykdommer; blodtrykk, stive blodårer, blodglukose og ugunstige blodlipider. Studier har vist at solbærekstrakt kan redusere blodtrykk og forbedre karfunksjon, mens anthocyaniner kan bidra til lavere LDL-kolesterol (dårlig kolesterol) og høyere HDL-kolesterol (godt kolesterol), særlig hos personer med høy sykdomsrisiko. Regelmessig inntak av bær og anthocyaniner er også knyttet til bedre blodsukkerkontroll og redusert risiko for type 2-diabetes.
Når det gjelder kognitiv funksjon viser forskingen varierende resultater. Enkelte studier peker på forbedringer i mental funksjon, humør og søvn, spesielt hos personer med betennelsestilstander, mens andre ikke har funnet noen effekt. Det er gjort mange studier på effekt av solbær(ekstrakt) fra New Zealand på prestasjonsevnen hos idrettsutøvere. Selv om mange studier har vist positive effekter på prestasjonsevne, muskelhelse og restitusjon, er resultatene ikke entydige, og de må derfor tolkes med forsiktighet.
Forsøk utenfor kroppen det vil si laboratoriestudier, indikerer krefthemmende egenskaper, men dokumentasjonen fra studier på mennesker er begrenset. Solbærfrøolje og solbæranthocyaniner er i enkeltstudier knyttet til positive effekter på leddhelse, hudtilstander og synsfunksjon. Studiene viser varierende og ofte små effekter, og resultatene er ikke alltid konsistente.
Mengde solbær eller anthocyaniner som trengs for å oppnå effekt varierer mellom studier. I studier med solbærekstrakt er det vist at 300 – 600 mg anthocyaniner daglig har positiv effekt på for eksempel blodtrykk og blodglukose. Denne mengden anthocyaniner tilsvarer omtrent 100 – 150 g friske solbær (ca. 1 kopp).
Sammenhengen mellom innholdsstoffer og virkning – utfordringer
Solbær inneholder en rekke bioaktive stoffer, inkludert vitamin C, fiber og polyfenoler, som anthocyaniner. Selv om mange studier fremhever anthocyaniner som den viktigste aktive komponenten, er det sannsynlig at flere stoffer virker sammen. Dette gjør det utfordrende å dokumentere årsak-virkning for enkeltstoffer, og er en av grunnene til at det er vanskelig å få godkjente helsepåstander for bær. I tillegg er effektene man finner ofte små og ikke alltid konsistente. Dette kan skyldes individuelle forskjeller mellom folk, blant annet i tarmmikrofloraen, som omdanner mange stoffer til aktive metabolitter.
Oppsummering og anbefalinger
Det er publisert en rekke studier som viser mulige helseeffekter av solbær og innholdsstoffer i solbær. Dokumentasjonen er imidlertid ikke tilstrekkelig til å få godkjente helsepåstander. Det er derfor ikke tillatt å bruke denne informasjonen i kommersiell kommunikasjon om solbær eller solbærprodukter.
