Tekst i Anne Skoglund / Nye Troms Foto i Anne Skoglund / Nye Troms
Teksten ble opprinnelig publisert i Mathåndverk nr 3 2020
– Vi har bygd ut tunnelen fra 30 til 90 meter. I 2018 plantet vi 1200 jordbærplanter, i 2019 blir det 4000 stykker, forteller Tyldum.
Prosjektet med jordbærtunnelene startet med at de to kameratene deltok på et kurs hvor de lærte om dyrkningsteknikken. Jordbærplantene plantes i «table tops» med et selvvanningssystem og plasseres 1,2 meter over bakken. Plantejorda er bytta ut med substrat, altså knuste kokosskall, og det kjøpes inn nye planter hvert år.
Mange fordeler med tunnel
– Risikoen for å få soppsykdommer nesten helt borte når man bruker tunnel. Vi har heller ikke overvintringsproblemer med smågnagere og isbrann, noe som ofte tar knekken på jordbærproduksjon, sier Tyldum.
På gråværsdager, er det mellom fire og fem grader varmere inne i jordbærtunnelen. Slike dager er det en del av i løpet av en nordnorsk sommer, og det gjør at tunnelen egner seg godt her.
– Jordbær blir søtere av å ha en langsom vekst, og det er derfor nordnorske jordbær er mye søtere enn alle andre.
Da landsdelen fikk rekordvarme i juli 2018, merket jordbærdyrkerne at modningen gikk for raskt.
– De jordbærene var ikke like søte som de som fikk litt mer tid på seg, for det er egentlig bare fint at det ikke er kjempevarmt hele tiden.
Plukkes og leveres samme dag
Etter at de begynt å tilby bestilling på sin nye nettside, tok det ikke lang tid før bestillingene haglet inn. Allerede i juni var omkring en tredjedel av produksjonen bestilt. De har virkelig fått bevist at jordbær er noe folk i Nord-Norge higer etter.
– Oh yes! Vi fikk ganske mange bestillinger den første dagen vi åpnet for det, forteller Innes.
Når jordbærene er klare og klare for henting på gården, kontaktes kunden direkte.
– Vi ønsker å kunne levere bær til kundene samme dag som de er plukket, slik at vi kan garantere for kvaliteten.
I år har de dessuten satt inn en arbeidsstyrke som har jobbet både dag og natt – humler!
Deler gjerne kunnskapen
Investeringsnivået er fortsatt høyere enn inntektsnivået, men i 2019 fikk de støtte fra både Innovasjon Norge og Målselv kommune.
– Det er vi svært takknemlig for, og det er det som gjør at vi kan satse. Det er ei langsiktig satsing vi holder på med, og det er noe helt eget med jordbær, sier Tyldum.
Innes, som også er grønnsaksprodusent, merker dette spesielt godt når han snakker med folk. De synes gjerne det er artig med grønnsaker, men det er først når det blir snakk om jordbær, folk blir virkelig engasjert.
– Vi har gode rådgivere og tror det er plass til langt flere jordbærdyrkere i Nord-Norge. Vi deler gjerne våre erfaringer med andre som vil prøve seg.